I år som i fjor skal jeg dokumentere Olavsfestdagene med penn, pensel og papir - istedet for å bruke fotokameraer som pressefolk flest. Så her kommer det oppdateringer hver dag under hele uka, med inntrykk som blir til uttrykk.
Dag 7
På Olavsfestdagenes siste dag, så jeg "Olav - Fra Hat til Håp" - en familieforestilling i Nidarosdomen med bl.a. Kristofer Hivju. Det var en forestilling om hvordan Olav den Hellige ble kristen og bestemte seg for å kristne Norge. Det var jo en humorfyllt familieforestilling - men likevel ble han fremstilt som en voldelig og korttenkt person, men det kristne budskapet sto likevel sterkt. Det var veldig mørkt i domen under forestillingen, så jeg så ingen av strekene jeg plasserte på arket. Jeg plasserte noen likevel, og her er det sannelig blitt en viking.
Og med det er en fantastisk festivaluke over. Tusen takk Olavsfestdagene!
Og med det er en fantastisk festivaluke over. Tusen takk Olavsfestdagene!
Dag 6
I dag skulle jeg egentlig på et foredrag av en major eller lignende fra forsvaret i rustkammeret. Men foredraget viste seg å være avlyst. Men farmers market var ikke avlyst. Selv om jeg ikke hadde maila festivalfolket og sagt at jeg kommer, var de snille og slapp meg inn. Og konserten var helt fantastisk! En fin mix av alt. Kaotisk og vakkert. Masse lyd. Masse gøy.
Og masse instrumenter. Og masse gøy. Og kjempeflinke damer som sang og kora. Og masse liv. Og masse publikum. Og masse instrumenter. Jeg sier jippi!
Dag 5
Dagen startet med konsert på Dokkhuset, med Niko Valkeapää, En finsk-norsk-samisk kar som joiker om gode drømmer og naturen og hvem men ser i speilet. Episk og vakkert, dog jeg synes personlig at synthrytmene på noen av sangene i bakgrunn ble litt 80-talls.. Det er sikkert en smakssak. Men så var det andre sanger der man følte det kom løpende en haug med rein mot deg på en åpen slette under nordlyset - og da kosa jeg meg godt. (Og de hadde den gladeste trommeslageren jeg har sett på lenge!) Koselig å sitte på gulvet på Dokkhuset å tegne.
Så var det direkte videre til Ida Jenshus. Hun sto på en scene full av blomster, og komenterte flere ganger at alle i publikum så så fine ut i dag. Og så var hun så fin i midten der selv. Hun har en nydelig stemme og er nok en veldig flink musiker, men musikken er kanskje litt for søt for meg? Jeg hadde lyst til at hun skulle rope og brøle litt - og på siste sangen rocka hun faktisk skikkelig. Det var flott.
Til slutt kom Elvis Costello på scenen. Og jeg som hadde trodd han var en smørsanger.. Han var jo kjempekul! En godt voksen mann med panamahatt og tyggis i munnen under hele konserten. Spilte og og grynta og lo og var flink. Dagens høydepunkt!
Dag 4
I dag var det et seminar, ledet av Anne Grosvold, som het "Kvinner bærer halve himmelen". I første halvdel intervjuet hun Dr. Denis Mukwege fra Kongo, og vi lærte om hvordan forholdene for kvinner er der - altså forferdelig. På 10 år har han operert 20.000 kvinner i underlivet bl.a. etter skader fra voldtekter og kjønnslemlestelse. De kan oppleve å måtte gå mange mil med veer for å føde, for så å bli voldtatt på veien. Nå bor Mukwege på sykehuset hvor han jobber, hovedsaklig beskyttet av kvinner, for å bli beskyttet mot overfall og drap. I år er han nominert til Nobels Fredspris for sitt arbeid for 3. gang. I andre halvdel var det panelsamtaler hvor 4 andre gjester deltok, bl.a. generalsekretæren i kirkens nødhjelp og en biskop. Der ble det drøftet hva man kan gjøre for å bedre situasjonen.
Dr. Denis Mukwege fortalte at han av og til får post fra fattige kvinner som ikke har penger til å betale for operasjoner, men som starter med å sende ham poteter og epler o.l. i posten - for å starte nedbetalingen allerede med det de har. Og da sender de deler av det lille de har å spise. Da er man desperate.
I Kongo, fikk jeg lære, er det blitt "vanlig" å voldta kvinner. Kvinner, eldre og barn. Det finnes historier om folk som voldtar mødre forran øynene på sine barn, og så kapper de hendene av barna etterpå. For å skape traumer. For å lage kaos. For å påføre skam og elendighet. For å skape frykt. På den måten har de nå begynt å bruke kvinner som et effektivt våpen i krig. De rammer sivile. Kvinner. Barn. Familer. Den langvarige og blodige konflikten i øst-Kongo har satt dype spor. Det er enorme mengder voldtekter i Kongo, og det er visstnok verdens farligste sted for kvinner.
Om man først blir voldtatt - og så blir gravid - så er det mange som har vanskelig med å forholde seg til kvinnen og barnet etterpå. Barnets far er jo en drapsmann, en soldat, en voldtektsmann - en ond mann. Da er nok barnet det også.
Tungt tema tidlig på dagen, men absolutt verdt å lære mer om! Og med Anne Grosvold i spissen, fikk man en god men også alvorstynget stemning på et flott og viktig seminar!
Tungt tema tidlig på dagen, men absolutt verdt å lære mer om! Og med Anne Grosvold i spissen, fikk man en god men også alvorstynget stemning på et flott og viktig seminar!
Dag 3
I borggården i dag var det to konserter. First spilte First Aid Kit, to søte svenske søstre som spiller svingende sanger med søttitalls-sjvung. Jeg fikk stå tre sanger i pressegropa og tegne, og med disse sjarmerende musikerne på scena føltes det som god tid. Til og med værgudene bestemte seg for å være snille med oss under konserten, og holdt regnet tilbake. Det var god stemning både blandt publikum og på scena, og strekene kom lett.
Etterpå var det duket for James Morrison, en britisk, for meg ukjent, artist. Britpop? Jeg tror nok ikke han har noe slektskap med sin avdøde navnebror Jim Morrison - dog han kunne å opptre! Her begynte det dessverre å dryppe litt fra oven, så festivaltegneren pakket ned blokka si og dro hjem. Men publikum så ut til å stortrives med god konsert trass noen få dråper.
Dag 2
I dag var jeg på et "Nidaros - et lesestykke av Thorvald Steen". Da sto det noen skuespillere i ene enden av publikummet i nidarosdomen og leste opp et stykke - og så sto timbuktu i andre enden av publikum og sang både før, under og etter skuespillet. Fra min posisjon så jeg timbuktu - og toppen av en skuespiller om jeg strakk hals. Men det var jo et lesespill - så skuespillet skal vel høres med ørene. Og det var flott! Jeg håper dette blir lagd som radioteater.
Nidaros handlet om Sigurd Jorsalfar som hadde seilt til Jerusalem for å gå i korstog. Der fikk han med seg en relikvie; en bitteliten bit av jesu kors som han bar på i en lærpose. Så reiste han og flåten hans innom keiser Alexiosi - som bodde i Miklagard, altså Istanbul. De var ikke like sikre på om treflisa faktisk kom fra akkurat jesu kors. Lesestykket hadde masse humor og gode, tankevekkende dialoger. "(..) et lesestykke som handler om mangfold, toleranse og møtet mellom mennesker fra forskjellige kulturer" kan man lese i heftet.
Dag 1
Det første jeg så av Olavsfestdagene, var et foredrag av Thorvald Steen "Istanbul - Bysantinsk periode år 330 - 1453". Istanbul er jo temaet til Olavsfestdagene i år, så da er det passende å lære om byen fra en mann som er intet mindre enn æresborger der. Det var en mann som prater i en time presis, og som gjør tiden både morsom og lærerik. Han kunne fortelle at det var ikke uvanlig å dra på korstog til byen, og vår egen viking Sigurd Jordsalfar ligeså. Det er mye vi kan lære om Istanbul, som en gang var verdens hovedsenter i gull - og at f.eks mye av Venezia og Wiens pomp og prakt rett og slett er tjuvgods derfra. Steen holder flere foredrag iløpet av Olavsfestdagene, så det er meget mer som kan læres.
Nå er festdagenes første tegnede dokumentasjon gjort - og om en time blir det konsert med Ole Paus i borggården som også skal tegnes. Da er jeg i gang!
Nå er festdagenes første tegnede dokumentasjon gjort - og om en time blir det konsert med Ole Paus i borggården som også skal tegnes. Da er jeg i gang!
Når det er konserter i borggården, er det som regel sånn at pressen får stå noen sanger i pressegropa å tegne (evt ta bilder), før det blir stengt å man må gjøre seg ferdig fra siden. Ole Paus lot oss stå i 3 sanger. Resultatet i tegneblokka mi etter 3 sanger var ikke mye å skryte av, selv om konserten var det. Det var god stemning og Paus leverte - han hadde til og med med seg en liten haug med flinke gjester; Anne Grete Preus, Anita Skorgan, Jonas Fjeld og Reidar Larsen. Jeg kunne ønske jeg så scenen bedre og at streken satt bedre, for det fortjente egentlig konserten. Men her er iallefall et bilde av Ole Paus jeg fikk tatt!
Etterpå bar det rett på konsert med Stefan Sundström. Jeg har aldri hørt om han før, og det skjønner jeg etter konserten at er flaut. Han har fått en ny fan! For en konsert! Og for en musikk og for en stemme! Og der fikk jeg gleden av å sitte på første rad og tegne en barfot, sprudlende karakter. Her hadde jeg også delvis ok lys fra scenebelysningen, men av og til var det helt umulig å se hva jeg gjorde på blokka. Bildet over er en blindetegning - da var det så mørkt at det ikke var vits i å se på arket i det hele tatt.
Noen ganger skimtet jeg streken når jeg jobba, men så ikke godt. Den første karakteren over er et eksempel på hva man kan finne i blokka når man jobber sånn. Den andre karakteren er skapt under litt bedre lys. Jeg må si at det er gøy å tegne i mørket også!