LOVE & HATE - slik ble musikkvideoen til

En person - under 16 døgn fra start til ferdig rendret film - lånt utstyr - trial på programvare for stopmotion.

Starten

Det er mange som har fått seg en god latter når jeg forklarer hvordan jeg ble hyret til å lage en hel musikkvideo. En musikkvideo på oppdrag fra ingen mindre enn Tommy Tee - deadline på såvidt over to uker - og jeg som hadde null erfaring med musikkvideoer fra før. Jeg har lagd en stopmotionfilm før - på 30 sekunder - der vi var en gjeng på 5 som jobba knallhardt for å bli ferdig på en uke. En uke! Det er jo et hav av tid for 30 sekunder, tenker jeg nå. Så med andre ord - jeg hadde det travelt - det var bare å sette i gang. 
Men hvordan fikk jeg nå dette oppdraget? Jo - twitter, selvfølgelig. Og det er der folk ler. Sist jeg var på sosiale medier var i noen måneder, kanskje i 2007 - hvor jeg hadde facebook. Og så får jeg oppdrag via twitter? Tusen takk til Perry - som en dag i mai greide å overtale meg til å kaste meg på twitterbølgen først, og heller stille spørsmål etterpå med litt erfaring i ryggen. Kort fortalt: Tommy tee spurte om noen ville lage, jeg tenkte fort på hva jeg ville lagd om jeg skulle lagd musikkvideo - og foreslo "noe kunstnerisk stopmotion-aktig med sjablonger, kull, vegg og mennesker." En flyktig tanke som endte opp som "noe kunstnerisk stopmotion-aktig med sjablonger, innvoller, sukker og kråker". Jaja, sånn kan det gå. 

Og når oppdraget var i boks, var det bare å stikke ut med musikken på øret - kjøpe en øl - og idédrodle. Jeg fikk sangen tirsdag kveld - mandag var skissen klar og midnatt natt til tirsdag fikk jeg lånt kamera og tripod. Tusen takk Truls!

Dette er musikkvideoen på papiret - the grand MP - The Master Plan.

I denne idédrodlingsprosessen var det jo andre ting som også måtte gjøres. En søknad for pengestøtte til et annet kunstnerisk prosjekt, f.eks. Men mesteparten av tiden var sentrert rundt sangen. Jeg kan lese av på iTunes at jeg har hørt Love & hate 324 ganger. Mesteparten var under planleggingsuka. Når jeg jobba med selve filmingen var jeg redd for å bli forstyrra, og hadde det derfor hovedsaklig stille. Jeg brukte også god tid på å tolke teksten. Tilfeldigvis har jeg en begavet søster som er utdannet både engelsk og norsklærer, med interesse for poesi. Da var det veldig kjekt å referere med henne å få godkjent tolkingen min. Tusen takk! Så på under en uke var planen utformet - teknikken - teknikken stolte jeg på kom av seg selv. Den fikk jeg føle meg frem til, scene for scene. 

Prosessen

-av Live F. Olsen (ikke Kafka denne gangen)

Når kamera, tripod og trial av programvare var i boks, var det bare å starte. Store mengder sukker, sukkerbiter og ikke minst melis var innkjøpt - og tusen takk til Roy som skaffa meg "gamle" blomster! Jeg starta med de delene av musikkvideoen som sto uavhengig for innvoller eller portretter/logo. Første scene, startet filmet ca klokka 00:15 natt til tirsdag - var klisjehjertet som kommer ut av radioen. Når den scenen var ferdig filmet rundt klokka 04:30 (tror jeg), var det bare å gå å legge seg - lykkelig vitende om at jeg var i gang. Fra nå av var det å sove når jeg kunne eller måtte (mellom 4 - 6 timer natta) - spise litt og litt gjennom hele dagen for ikke å bli mett og bedagelig - og finne løsninger til filmen var ferdig. Herlig!

Ofte når jeg skulle starte å filme en scene, visste jeg ikke hvordan jeg skulle gjøre det som skulle skje. Et godt eksempel er hvordan jeg spretta låret og fikk blomstene ut. Da jeg skulle filme den scena, hadde jeg planleggingstid mens kamerabatteriet ladet. Da hadde jeg allerede kjevlet ut en liten hudlapp av dukkeleire, som jeg visste jeg skulle skjære opp. Hva skal alt komme ut av? Førstetanken var et brød - de er lette å hule ut! Jeg tok mål av låret til utstillingsdukka, og løp til butikken med målebånd. Folk ser rart på folk som står og måler tykkelsen på brød med målebånd i butikken - for så å finne ut at ingen brød holder mål - og kjøper haugevis med melis og lovehearts istedet. (Folk: mennesker har ofte en grunn for å gjøre det de gjør, enn så merkelig det kan virke.) Da jeg kom hjem, snublet jeg heldigvis over en større bit sammenrullet tykk folie. Den ville jeg ikke ofre - men tankene førte videre til haugen med transparanger. Foten ble derfor snekret sammen på 5 minutter av papp, transparanger og gaffa. med litt dukkeleire på toppen. Og i søken på blodrødt blekk, veltet jeg en flaske teaterblod. Tusen takk Camilla (min venninne som deler denne leiligheten med meg! Hun kan være takknemlig for at hun var på ferie når dette kaoset sto på..!) for lånet av teaterblodet ditt - jeg spurte aldri, men vet du synes det er greit. 

Og når de uavhengige scenene var i boks, var det bare å starte med innvollene. Jepp, innvoller. Jeg ville ikke bruke innvoller. Jeg prøvde fortvilt å tenke på andre ting. I vinter slaktet jeg en rev på en viss tallerken (sjekk levd liv), og med lukten friskt i minne var ikke innvoller akkurat det jeg kunne tenke meg å dra med inn i stua - og lage stopmotion med. Men med sangens tematikk var det vanskelig å unngå. Idéene kranset til syvende og sist rundt innvoller igjen. Og tusen takk til slakteriet som ga meg innvoller! 20 kg rykende ferske innvoller - noen fremdeles varme - og herlige eksemplarer. Etter å ha jobba litt med en råtten kråke, bestemte jeg meg for å prøve å jobbe mest om natta med åpne vinduer. Men lukta er facinerende. Ja, jeg hørte fulle folk gå forbi og diskutere lukter. Men innvoller lukter faktisk bare sterkt pannekake. Helt seriøst. Det er råtne kråker som lukter ille! Memo til meg selv: samle kun på døde kråker du finner - som du ikke vet har lugget ute i over en uke allerede. Innvoller er fantastiske! Jeg vet ikke om noe så organisk og vakkert som det. (noe som er morsomt i seg selv. Organsike organer.) Fargene. Formene. Om man tenker visuellt, er det nydelig! Men kanskje egentlig litt voldsomt å dra inn i stua...

Jeg hadde en fantastisk dag med innvoller og kulturmelk. Men etter første dag med klissete arbeid, ble det dessverre en nødvendig pause, dessverre med mye frustrasjon. Datamaskineriet. Jeg og teknologi er motpoler. Jeg sier høyre, den går venstre. Men det har jeg lært å leve med. Problemet er når teknologien bestemmer seg for å ta ytterligere krumspring. Nå var det iMovie som plutselig nektet å fungere ordentlig. Etter en dag med teknologiforskning - både på internettet og ved hjelp av min søster Tora - fant vi løsningen. Imponerende enkel: lag en ny bruker på mac´en og importer det samme prosjektet til iMovie der. Fungerte som fjell når teknologien trodde jeg var noen andre. Så hah, jeg finner mine løsninger! Og så: Nok en runde innvoller!

Natt til mandag ble jeg ferdig med innvollene - og den jobben som var aller eklest av dem alle: å åpne og fjerne innvollene til en råtten kråke. Mens den ene kråka ble brukt til filminnspilling med melis, ble den litt mindre råtne kråka tint skikkelig for så å bli frøset ned og tint på nytt til siste innvollesekvens. Selv om evt innsekter i kråkene dør ved første nedfrysning, er det vel ikke sikkert at eggene deres gjør det. Så for å unngå ekle levende ting i stua i tillegg til alt det døde griseriet, måtte den kråka som skulle åpnes dobbeltfryses. Og en gladnyhet: Ikke så råtten kråke lukter virkelig ikke like ille, selv med åpning og innvendig tømming - som en skikkelig råtten kråke. Så trass ekkelhetsfaktoren, var også denne jobben vakrere visuell enn den var ekkel.

Åh, så glad jeg var når jeg var ferdig med alt dette klisset! Nå skulle jeg bare jobbe med ting folk flest synes er greit! Men det jeg ikke tenkte på, er at sukker, melis, lovehearts og glassur er mye mer klissete enn innvoller. De er myke og sleipe, ikke klissete i særlig stor grad. Melis er tørt og klissete. 

Nå hadde jeg også fått bilder å lage sjablonger av. Tiden rant ut, og jeg stresset litt. Derfor må jeg vel innrømme at spesielt hos Noora Noor var ikke portrettlikheten slående - noe som var beklagelig. Men - det ble ei flott scene - sjablonger, limspray og sukker viste seg å være en fin effekt! Når det kommer til logoen til Tee Productions, var det virkelig ikke meningen å dra den så langt. Men i og med at han tidligere mente det var greit med noen kunstneriske friheter rundt likheten til artistene, tenkte jeg at det fikk gjelde logoen hans også og sjekket ut om jeg greide løse det i 3d. Gitt meg en dag istedet for en time, så skulle jeg fått kantene fine også! Men hurra for stopmotion-film, hvor det er ingen som ser kantene. 

Tusen takk til Tommy Tee som ga meg frie tøyler til å gjøre dette fantastiske prosjektet! Det var utrolig artig! En person kan utrette mye, på tross av tid og budsjett. En person, under 16 døgn fra jeg fikk sangen til endelig film var rendret ferdig.

...Nå er det bare å håpe på noen betalte prosjekter, så man kan kjøpe seg utstyr og lage fler filmer.